Om meg

Jeg er en 37 år gammel kvinne. Gift, to barn (5 og 1,5 år), hus og stasjonsvogn.
Utdannet siv. Ing bygg og anleggsteknikk, jobber og er medeier i et rådgivende ingeniørkontor.
 
Jeg har alltid vært tynn, og jeg har alltid vært en sukkerjunkie. Helt fra jeg var liten jente og fikk kjeft av mamma da det aldri var sukkerbiter igjen i pakken når hun skulle ta frem noen til kaffen når vi hadde gjester (og jeg var sår på tunga etter å ha spist 20 sukkerbiter på rappen..).
Loff med sirup, loff med sjokade, nugatti, honning.
Melis og vann blandet til tykk ”glasur” var helt frem til for 2 år siden ”krisegodis” dersom jeg ikke hadde snop i huset, eller når jeg bare ville ha noe veldig, veldig søtt. Søtt er min favorittsmak.
Jeg nektet meg aldri noe fordi jeg var jo så tynn! Litt godis er da ikke farlig trodde jeg, så lenge jeg ikke la på meg.
 
Jeg har hatt mageproblemer så lenge jeg kan huske. Liten jente/tenåring/voksen dame med grusomme magesmerter. Når som helst, hvor som helst. Som regel om morgenen før skole/jobb, etter måltider, om natten. Diare og fryktelige smerter! Legene fant aldri noe galt, og da jeg var 18 år ville legen min sette meg på beroligende medisiner og antidepressiva…det måtte jo være noe psykisk. Min mor nektet heldigvis.
 
Jeg fikk angst i begynnelsen av 20-årene og har i perioder hatt angsten som en følgesvenn. Alltid hatt lett for å uroe meg og tenke mye katastrofetanker.
 
Jeg fikk voksenakne i 20-årene. Den startet på ryggen og det kunne gå år mellom hvert anfall. De siste årene hadde jeg det konstant. Den ble bedre av en langvarig antibiotikakur (grøss).
 
Jeg har alltid, alltid vært unormalt trøtt og slapp, sliten i hver celle i kroppen. Sovnet overalt. I timene på skolen, etter skolen i sofaen, foran tv’en til kvelds, som voksen; i møter og på seminarer, på kurs og på bussen.
Jeg har alltid vært jernfattig, og da jeg ble voksen fikk jeg vite at jeg også hadde kronisk B-vitamin mangel (B12).
Tynn og trøtt med vondt i magen synes jeg er en god beskrivelse av hvordan jeg pleide å være.
 
De siste årene før jeg ble syk kunne en vanlig dags ”mat”inntak for meg bestå av følgende:
 
Frokost: Ingen eller evt. 1 brødskive i farta, alt. knekkebrød.
På jobb før lunsj: Resten av posen med smågodt som sto igjen på pulten etter dagen før
Lunsj:1-2 brødskiver med f.eks ost, marmelade, salami etc.
Etter lunsj:Trøtt og søtsugen! Mer smågodt evt. en sjokolade å kose meg med. Sovnet foran PC’en…
Middag:En eller annen kjapp løsning med kjøtt, saus og ris eller pasta, evt. ferdigmat, litt grønnsaker.
Resten av kvelden: Et ustoppelig søtsug, kontinuerlig i skapet på jakt etter sjokolade, potetgull, smågodt eller som siste utvei; melis blandet med vann.
 
Det underlige er jo at det aldri egentlig slo meg hvor elendig kostholdet mitt var. Jeg spiste jo grovbrød og fullkorspasta. At jeg hver dag våknet og gledet meg til jeg kunne gå og legge meg igjen, tumlet gjennom dagene i en dis, utslitt og uggen, halvkvalm med hodepine og kronisk kolikk, ingen krefter til å leke, trene eller gjøre noe annet enn det mest nødvendige, slo meg som helt normalt. Jeg trodde det var sånn det skulle være.
 
Så ble jeg syk.
Plutselig! Følte meg uggen en kveld, fikk vondt i magen og dagen etter var smertene uutholdelige. Jeg ble sendt til sykehus i ambulanse, og de var sikre på at det var blindtarmen. Det var det ikke. Jeg ble operert og det viste seg at det var en kraftig og dobbeltsidig infeksjon i egglederne.
Jeg spurte overlegen om hvorfor det hadde skjedd, og han sa det var bare sånt som skjedde. En av kroppens egne bakterier hadde plutselig vendt seg mot meg og laget en infeksjon. Jeg ville bli helt frisk, i verste fall ufruktbar, men helt frisk.
Det var de 3 verste dagene i hele mitt liv da jeg måtte ligge på sykehuset med smerter etter operasjonen og nåler i armene. Store poser med gul væske (antibiotika) som dryppet inn i årene mine. Det eneste jeg klarte å spise var en yoghurt og et eple og drikke litt vann, konstant kvalm, redd og med angsten helt opp i hårrota!
 
Det var vendepunktet.
Jeg bestemte meg på sykehuset at jeg heretter skulle leve på en sånn måte at jeg aldri mer skulle måtte ligge på sykehus!
Da jeg kom ut (48 kilo, følte meg som et levende lik), begynte jeg å lese. Hva betyr det å spise sunt? Jeg la om kostholdet ila en måned. Leste og leste, blogg etter blogg, bok etter bok. Begynte å spise supermat og kuttet sukker og brød/pasta/ris/poteter.
Jeg ble syk i februar 2010, i mai samme år kunne jeg konstantere at jeg hadde fått et nytt liv!
 
Gradvis har jeg gått fra lavkarbo (LCHF) til paleolittisk kosthold (som jo også er karbohydratredusert, men med mindre melkeprodukter). Jeg vet ikke helt hvorfor, men denne bloggen og dens grunnlegger Mark Sisson har nok mye med det å gjøre. Følger intuisjonen og magefølelsen. Det gir sånn mening for meg å spise naturlig mat slik kroppene og genene våre er ment til å spise, og jeg har derfor kuttet ut korn av alle slag, og spiser svært lite melkeprodukter. Det skal sies at jeg på ingen måte er noen fanatiker, og det er dager hvor jeg fullstendig plumper ut i det, men i dag holder jeg meg helt unna gluten. Da jeg var gravid andre gangen ble jeg fryktelig kvalm de første 3 månedene og det eneste jeg klarte å få ned var ristet brød med smør…
Men jeg forsøker å ta gode valg hver dag, hvert måltid.
 
Hva skjedde så med meg da jeg la om kostholdet?
 
Det viktigste først:
Alle mageproblemer som har fulgt meg gjennom hele mitt liv forsvant som dugg for solen! Det er nesten ikke til å tro! Nå kan jeg ikke lenger huske hvordan det var å ha jevnlig magetrøbbel og diare. Det er bare borte.
 
Jeg ”våknet”. Jeg er våken om morgenen. Sovner ikke lenger i møter eller foran PC’en. Det kjennes ut som om noen har vasket vinduene inne i hodet mitt. Blir ikke trøtt etter lunsj eller middag. Merker fort at rullegardina går ned igjen om jeg i en periode spiser mye karbo/sukker.
 
Ingen tegn til angst, urolighet og nerver lenger. Det forsvant med det gamle kostholdet. Det skal sies at jeg parallelt også har jobbet mye med mindfullnestrening, noe som gjør det lettere å finne ro i sinnet.  
Alle kviser og hudproblemer forsvant etter et halvt års tid. Dersom jeg spiser ”vanlig” mat og sukker i en periode (sånn som f.eks i jula) så er de raskt tilbake, og begynner alltid i nakken.
 
Jeg la på meg 6-7 kilo! Fra å være undervektig, er jeg i dag slank, men helt normalvektig.
 
Jeg er ikke lenger jernfattig, B-vitaminfattig, D-vitaminfattig eller lider av noen mangler (som jeg vet om). Det virker som om kroppen tar opp og tar til seg næringen jeg gir den på en bedre måte nå enn den gjorde før.
 
Kort oppsummert: Jeg har fått et nytt liv. Jeg er en annen i dag. Det kjennes ut som om hver celle i kroppen har blitt byttet ut med en ny og bedre versjonJ
 
Det er litt vemodig å tenke på at jeg måtte bli midt i 30-årene år før jeg lærte sammenhengen mellom kosthold og hvordan man har det i kroppen sin. På den annen side er jeg så glad for at jeg har lært det! Så bra at jeg ble syk! Hvis ikke hadde jeg aldri klart å gjøre de endringene jeg har gjort.

 

 

Reklamer

21 thoughts on “Om meg

  1. Skal bli artig å følge bloggen din. Interessant å lese historien din. Liker veldig godt navnet du har valgt på bloggen. Tommel opp for Rivjernet! 🙂

    • Takk skal du ha! Og takk for at du la igjen den aller første kommentaren på bloggen!
      Skal prøve å være flink å poste innlegg, så du får noe å følge med på:)

  2. Jeg la nylig om til et Paleo(tinærmet) kosthold. Har i flere år slitt med svært ustabil mage, mye luft, og endel smerter. Legene har ikke kommet frem til noen årsak, etter utallige timer, endoskopi og blodprøver.. Svaret jeg har fått er at jeg bare må leve med det. Mitt andre problem har vært så godt som konstant soppinnfeksjon i underlivet og på overarmene. Har har jeg bare fått beskjed om å smøre canesten for å holde det i sjakk. greit nok det, men det er vel bedre å finne årsaken til dette?
    Nuvel, etter mye research kom jeg over paleo, og det ser ut som at en kostholdsendring kan hjelpe med problemene mine! Jeg er jo uansett opptatt av et sunt kosthold (noe jeg forøvrig hadde fra før av også), men det skader ikke å prøve å legge inn noen små endringer som kan gjøre at helsen blir bedre. Jeg kan jo «leve med» de gamle plagene, men hvofor skal jeg det, hvis de kan unngåes? Vi får se om det hjelper, jeg har iallefall troa, og inspirasjon til å fortsette!

    Siden jeg er ny i dette gemet, er det gull med disse bloggene, så jeg ser frem til å følge din:)

    Marit

    • Vet du, akkurat det med soppinfeksjoner har jeg ikke tenkt så mye på; men det var jo også noe jeg hadde med jevne mellomrom «før om åra». Har ikke hatt en eneste siden jeg la om kostholdet. Det gir forsåvidt mening, da candidasoppens favorittmat er sukker… Synes forøvrig historien din minner om min, og sikkert mange andre sin. Vondt i magen, inn og ut av legekontoret, coloskopi, gastroskopi etc, før legen tilslutt konkluderte med at det måtte være psykisk. Jeg synes det er så underlig at ikke flere leger/helsepersonell graver dypere i pasienters udefinerbare mageproblemer, og det er så opplagt for meg at det selvfølgelig henger sammen med hva vi spiser!!
      Høres ut som om du har startet på en skikkelig helsereise, jeg tror du har spennende tider foran deg og håper du får bukt med plager og vondter. Forøvrig vil jeg anbefale en fantastisk bok som «satte alt på plass» for meg ift. kunnskap om mat/kropp og hvordan det hele henger sammen. «It starts with food» av Dallas og Melissa Hartwig (bestill den på amazon), folka bak «The whole 30». Sjekk også ut nettsidene deres; http://www.whole9life.com. Anbefaler deg også å gjennomføre en 30 dagers challenge, hvor du spiser strikt paleo. Dette vil kunne fortelle deg mye om hva akkurat din kropp tåler og ikke tåler. Takk for kommentar, og lykke til!:)

    • Takk for fin tilbakemelding! Kosthold og helse brenner jeg sikkelig for, og det er nok medvirkende årsak til at jeg har utviklet «bein i nesa» på dette området i livet. Driver og øver meg på å være like tøff også på andre areaner;)

  3. Hei! Har lest på bloggen din innimellom, men leste denne siden først nå. Artig at det er folk som var for tynne og har lagt *på* seg med paleokosthold – vanligvis er det jo motsatt. Jeg har også blitt kvitt mageproblemer med paleo, etter legene sjekket alt mulig med kameraer opp alle åpninger og vevsprøver her og der uten å finne noe galt. Jeg hadde selv brukt LCHF som slankemetode tidligere, og innså at jeg i de periodene hadde hatt mindre problemer med magen. Så da valgte jeg til slutt å trosse legens anbefalinger om grovt brød og nok fiber, og prøver nå å spise så paleolittisk som mulig.

    • He he…kamera opp både her og der, ja;) Been there, done that! Jeg følger bloggen din også. Synes navnet er så fengende at jeg hadde litt lyst til å kalle bloggen min «steinalderkvinnen» da jeg skulle starte opp;) Vekta mi er utrolig stabil om dagen, varierer med 0,5-1 kg. Jeg elsker at jeg kan ha et 3mm tykt lag med smør på bananbrødskiva mi og ikke måtte bekymre meg om vekta:). Grovbrød suger, mine stakkars tarmtotter tåler det iallefall ikke.

  4. Herlig med enda ein norsk paleo- blogg. Keep it coming seier berre eg! 🙂 Eg ha sjølv vore undervektig heilt fram til eg gjekk over til paleo. Fekk plutselig mykje musklar etter at eg la om kostholdet.:) + mange mange fleire positive bivirkninga.

    • Så bra du fant meg:) Ja, det er ikke så mange paleoblogger på norsk enda…men det kommer sikkert! Jeg har også merket at musklene har fått mer «mat»;) Nå mangler det bare at jeg kommer igang med skikkelig trening, så håper jeg at jeg virkelig får noen muskler! Artig å høre at det er fler av oss som har gått opp i vekt på paleo kosthold, det er som regel mest fokus på vektnedgang. Takk for fin kommentar, og stikk gjerne innom igjen:)

  5. Spiser du aldri frø eller korn? Heller ikke ris? Jeg har selv så og si kuttet ut korn, og melkeprodukter er en sjeldenhet, men risen og litt frø tror jeg at jeg beholder. Savner du ikke litt kaker og kjeks og sånt? Man kan jo lage mye godt på frø og nøtter. Hva spiser du som snacks? Man skal jo kose seg litt også- hyggen er viktig for psyken og psyken påvirker jo også magen og kroppen:)

    Skjønner at rødt kjøtt er en viktig del av et Paleokosthold, men det skal vel ikke være så sunt å spise så mye av det heller? Spiser du mye rødt kjøtt?

    Merker jeg blir forvirret av alle de ulike diettene der ute, og om folks ulike meninger om disse.

    • Joda, jeg spiser noen frø av og til. F.eks gresskarfrø som er krydret og bakt i ovnen = favorittsnacks. Men det er ikke hver dag, sånn av og til. Jeg kan godt ta et par skiver av mammas lavkarbobrød når jeg er der i helgen, men jeg baker det ikke selv lenger. Korn holder jeg meg så og si helt unna, jeg mener bestemt at menneskedyret ikke er skapt for å spise det. Litt ris innimellom kan jeg spise, men det blir veldig sjeldent. Hvis jeg lager wok, så bruker jeg som regel tangnudler som jeg kjøper på Iherb som tilbehør, ikke ris. Bortsett fra når jeg spiser sushi, da spiser jeg ris:) Jeg savner ikke vanlige kaker og kjeks lenger, hvis jeg har lyst på noe bakverk så baker jeg meg noe med mandelmel/kokosmel istedenfor og søter med honning. For meg funker det like bra. Jeg har alltid vært veldig opptatt av det med å kose seg, og det var alltid noe jeg sa til meg selv før. At jeg måtte jo kose meg, det er viktig å kose seg litt osv. Men det var bare et påskudd for å spise masse drittmat og ikke minst sukker. Jeg jobber veldig med å finne andre måter å kose meg på. En god kopp te, stearinlys og boka mi, ett eple i båter som jeg dypper i mandelsmør. Det er bare du selv som bestemmer hva kos skal være for deg, og jeg prøver å gjøre kosen til noe annet enn å spise sukker. Hvis du har lest litt på bloggen min så har du sikkert sett at jeg sliter veldig med sukkeravhengighet, og må alltid være på vakt mot mitt eget hode;)
      Rødt kjøtt er nødvendigvis ikke det viktigste på et paleokosthold. Jeg spiser ikke så mye mer rødt kjøtt i dag ift. før. Vi spiser fisk, svinekjøtt, kylling, vilt (har fryseren full av elg), reker og egg. Rødt kjøtt er bare en del av kostholdet. Du behøver forresten ikke være redd for å spise rødt kjøtt. Det er i nyere studier slått fast at man ikke får kreft av å spise rødt kjøtt allikevel;) Les gjerne dette innlegget av Chris Kresser om du vil vite mer.

      Jeg skjønner godt du blir forvirret. Jeg husker selv jeg satt som et spørsmålstegn da jeg for snart 3 år siden satte i gang med min livsstilsendring. Det er så mye info der ute, det er så mange som mener det helt motsatte av hverandre. Hva skal vi tro vi som prøver så godt vi kan, og stoler på det autoritetene og fagfolket sier? Til syvende og sist tror jeg du må prøve selv, hva funker best for deg? Jeg «kom hjem» da jeg fant paleokostholdet. Det følte så logisk og intuitivt for meg å spise samme type mat som menneskedyret har spist til alle tider, før vi begynte å spise korn. Jeg vet det er det rette for meg, kjenner det i kropp og sjel. Og da hjelper det ikke hvor mye «ekspertene» forteller meg at jeg må spise fettfattig mat og grove kornprodukter. Jeg blir syk av det. De tar feil. Det blir helt kørka å påstå at mat som menneskearten har spist i hundretusenser av år, plutselig har blitt usunt for oss de siste 100 årene. Jeg tror ikke på dem lenger, og heldigvis begynner det å bli mange som tviler på fettskrekkpropagandaen vi har blitt foret de siste 50 årene. Det har også kommet ny og spennende forskning de siste årene (og i årene som kommer), som vil vise at mange myter står for fall.
      Detta ble langt…Blir så engasjert, vet du…;) Uansett, så høres det ut som om du selv har gjort mange gode valg på reisen mot et godt kosthold og god helse. Ønsker deg lykke til videre.

  6. FØRST og fremst vil jeg egentlig bare veldig gjerne si: UTROLIG at du har overlevd SÅ mange år med dritt-ikke mat, men DRITT, for – sukker – i alle fall i den hvite formen, er både ren gift, MAFIA nummer en i verden, selv om mange tror noe annet, men det er en helt utrolig stor pengeutpressingsmaskin, unikt stor!
    Trenger vi neon form for sukker tilsatt i form av hvitt/lysebrunt eller brunt i kosten vår? hadde steinalderfolket spesiallagde maskiner med bensin til å presse sukker ut av svære, hvite røtter? mens det brune – som oftest – kommer fra sukkerrør. Det er det NOEN som vet, og selv om dette sukkeret er utvunnet, så blir det neimen ikke presset ut ved hjelp av bensinutkokingspressemetodegriseri!
    At du har overlevd alle disse årene med svært lite faktisk mat, at tarmen ikke har gått helt i krøll, forstå det, den som vil, og ikke minst er det veldig utrolig at det går an å leve/overleve med så misforstått inntak av – la oss kalle en spade for det den er, nemlig spade: DRITTMAT.

    For meg er det en gåte…..hvordan kan det egentlgi være at så mange voksne som kaller seg foreldre kjøper så mye tulleting som de kaller «mat» og lar sine allerhøyest elskede små SPISE det tullet? Hvor er ettertanken henne? Kan DU i det minste, sammenligningsmessig med røykere, forstå, når en røyker har røyket i massevis av år og blitt skikkelig god til å gi seg selv en «takk» for alle mulige knøttsmå utførte oppgaver i form av premierøyken, da blir det en ganske stor oppgave å legge om premieringen til noe mindre «sugent»? tja, bare et par overraskede innskudd midt inn i natta….

    KJEMPEFLOTT med nye, sunne vaner, så FLINK du er!!!

    • Wow! Takk skal du ha:) Jeg er i alle fall veldig glad for at jeg ikke spiser «dritt» (som du så korrekt kaller det) lenger, og at jeg gjør så godt jeg kan med å skåne barna mine for den dårlige maten også. Sukker er farlig, jeg nøler ikke med å kalle det doplignende gift. Det gjør oss avhengig, og ødelegger våre finstemte kroppsmaskinerier litt etter litt. Nei; ut med sukker, inn med næring:)

  7. Hei! Jeg jobber i NRK og lager en sak på folk som forsøker å gå fra en stillesittende til en stå-jobbende kontorhverdag. Kan du ringe meg i kveld på 93 84 30 40? Mvh Halldor Asvall

  8. Hmmmm… Jeg skrev en kommentar her, men den ble borte da jeg skulle logge inn..? Merkelig..

    Uansett; takk for sist! (jeg var hun som ble stående igjen og snakke med deg etter at onsdagens Kostreform-arrangement i Sandefjord var over). Jeg syns det var veldig interessant å lese din historie. På mange måter var den ganske lik min. Spesielt syns jeg det var interessant å lese at du også hadde slitt med katastrofetanker. Jeg har sett sammenhengen mellom kosthold og psyke i det siste, men det har ikke slått meg at katastrofetankene kanskje kunne være endel av det. Det er utrolig slitsomt å gå med slike tanker, noen ganger føler jeg at jeg er gal. Ikke hjelper det mye når jeg stadig får høre av enkelte at «du har så mye SYKE tanker du!» heller. Det gjør jo at man etterhvert ikke tør å snakke om hva man tenker på.
    Jeg bare lurer på, hvorfor kutter man ut ris i tillegg til poteter og pasta? Hva er galt med ris?
    Ble litt overraska over å lese hvor gammel du var forresten, du ser jo mye yngre ut! Gode gener eller bra kosthold? =) Kanskje en mix? =)
    Jeg har nettside jeg også forresten. Det siste innlegget mitt (fra igår) tar for seg proteinintoleranse. Kostholdets påvirkning på kropp og sinn har blitt en av mine store interesser i det siste. Så da dere snakket om at dere trenger flere folk til Kostreform, ble jeg mildt sagt gira. Men jeg må holde meg selv igjen litt nå mens jeg forsøker å finne balansen i livet og bli frisk igjen..:)
    Ha en fin helg!

    • Hei!! Og da oppdaget jeg hvor lite jeg har vært på bloggen siste månedene! Herrefred, må seriøst ta meg sammen!! Men sånn er livet noen ganger; bare veldig, veldig bizzi. Ja, takk for sist:) Det var veldig hyggelig å snakke med deg. Jeg tror vi er mange som har like historier faktisk, og at et dårlig kostholdet kan tulle med hodet ditt er jeg et levende bevis på.
      Når det gjelder ris; så er det også et blodsukker spørsmål. Hvit ris er egentlig bare sukker. Nå skal det sies at mange i paleoverdenen spiser litt ris, da det sees på som en «safe starch» og har ingen fæle effekter på tarmene slik som gluten. Men skal man ned i vekt, eller sliter veldig med blodsukkersvingninger ved inntak av karbohydrater så er det lurt å begrense inntaket. Jeg spiser nå både en potet og litt ris en gang i blant jeg da…men så sliter jeg da heller ikke med vekta, og synes jeg tåler de karbohydratene godt. Merker godt om jeg spiser for mye, da får jeg lyst på middagslur;)
      Takk for komplimentet forresten! Det er nok en kombinasjon av gode gener og kosthold tror jeg. Også ler og tuller jeg mye i hverdagen. Det tror jeg er vel så viktig. Lykke til med å finne balansen og helsa! Jeg skal definitivt sjekke ut nettsiden din.
      Håper jeg ser deg på Kostholdskonferansen i Larvik lørdag 28.02. (sjekk ut http://www.kostholdskonferansen.no/larvik for påmelding)
      God klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s