Paleo på tur

I helgen var mannen og jeg på tur til Brno i Tsjekkia (ca 2 timer kjøretur fra Praha) og så på MotoGP løpet fra Automotodrome, som er motorsykkerracing på bane. Dette var første turen vi hadde alene siden Mini ble født, og det har vært en fantastisk helg!
I forkant var jeg litt spent på hvordan det kom til å bli med mat og spising, for jeg hadde ambisjoner om å spise paleo på hele turen.

Det gikk jo så fint! Før vi dro pakket jeg med meg en pose salte macadamanøtter, samt noen Larabars jeg tenkte å ha i tilfelle krise. Vi dro hjemmefra midt på natten, så jeg hadde smurt med meg niste, 2 skiver bananbrød med smør på. De spiste jeg da vi kom frem på hotellet kl. 13. Resten av dagen klarte jeg meg på noen nøtter og en Larabar frem til middag.
Hotellet var fantastisk, og frokosten likeså. Det var lett som en plett å spise paleo når frokostbordet bugnet av egg i alle varianter, masse forskjellig kjøttpålegg, oster, tomatsalat, grønnsaker, frisk frukt, nøtteblandinger og tørket frukt.
Ute på Automotodrome der løpene gikk, fantes det ikke noe å spise annet enn hamburgere og pølse i brød. Ingen av delene spisbar mat for meg, så jeg passet på å ta med meg et par hardkokte egg fra frokosten i veska, sammen med en Larabar og en liten boks med macadamianøtter.
Dette spiste jeg da jeg ble sulten, og holdt fint helt til middagen på kvelden.
Paleovennlige hovedretter er iallefall ikke noe problem i Tsjekkia. Vi fant et Steak House på torvet, og jeg endte opp med å spise det samme til middag begge kveldene..
20130825_195359
Grillspyd med biff, svin og kyllingkjøtt, paprika, bacon og tynne skiver røkt pølse mellom hver kjøttbit. Cherrytomater med urtepesto og salat ved siden av.
Mine største utskeielser i helgen var kaffe og baileys, litt vaniljekrem fra mannens jordbærterte på søndagen, noen glass med vin (hvitvin i badekaret er obligatorisk), og et par sjokoladebiter fra en konfektsjappe på flyplassen på vei hjem i dag(jeg måtte jo bruke opp de siste koronene…). Ellers har jeg spist ganske så fornuftig. Jeg synes ikke jeg har stresset med å være «streng», men har ikke hatt så lyst på så mye søtt.
En stor fordel med å være fettforbrenner er at man blir ganske enkelt ikke så sulten som når kroppen brenner karbohydrater. Det er enklere å gå flere timer enn vanlig før man spiser neste måltid, uten å bli helt utarmet at den grunn. Konklusjon: «Paleo på tur…aldri sur!»

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s