Å trampe i klaveret og tråkke i salaten.

«Ja, nå har jeg full kontroll over sukkersuget», tenkte jeg etter min 30 dagers Paleo Challenge….særlig…
Det er lørdag i dag, jeg har siste uka spist littegranne veldig mørk sjokolade, 86% kakao, om kveldene. Bare et par-tre biter. Går så fint så, har ikke hatt lyst på noe snop. Var på et arrangement i dag hvor det florerte med vafler,kaker, pølser og hamburgere fra grillen. Ikke noe problem! Spiste noen nøtter og var helt fornøyd.
Så i kveld fikk Turbo en liten Bountysjokolade i lørdagsgodisen sin…hun tok en bit også: «mamma, jeg likte den ikke!». Jeg sto og så på den…det er jo synd å kaste den…Spiste den sammen med litt kaffe.
Det er helt drøyt hva som skjedde! Det smakte så godt at det var nesten så hårene reiste seg i nakken. Nå 4 timer senere har jeg spist 2 bountysjokolader til…masse smågodt og en halv pose vingummi!
Sitter her med sukkerhjertebank og lurer på hva f***n det var som skjedde??

Fingern i jorda; Jeg har seriøst et skikkelig problem med sukker. MÅ HOLDE MEG UNNA!
Noen andre som har det sånn som dette? Kan umulig være normalt…

Advertisements

12 thoughts on “Å trampe i klaveret og tråkke i salaten.

  1. Joda, det er helt normalt . Jeg får det også sånn selv ved inntak av diverse sukkerfritt. Klarer ikke å stoppe, og det er svært vanskelig å komme på rett spor igjen.

  2. Har vel opplevd noe liknende fra tid til annen… 😉 Men heldigvis er det historier fra ei svunnet tid nå.
    Håper du har hoppet av «sukkervogna» igjen nå. Og vet du, det trenger ikke være alt eller ingenting. Det har jeg erfart. Slet veldig med dette i mange år. I dag er problemet borte. Helt borte. Veldig glad for det, naturligvis. Trodde i utgangspunktet at det ene og alene var sukkerets skyld at jeg overspiste slik innimellom, feilernæring osv, men det viste seg for meg å heller være hvordan jeg tenkte om meg selv. Selvfølelse er viktig. God selvfølelse er viktig. Være glad i seg selv som den man er. Jeg jobbet, vil si intenst, med dette ei god stund, og det ga varige og gode resultater. (Og har fortsatt å trene selvfølelsen). I dag har jeg igrunn sjeldent lyst på søtsaker, men spiser det gjerne når jeg får det servert i sosiale sammenhenger. Syns jo det er godt! 😉 Men det voldsomme suget, og «litt vil ha MYE mer»-greia er der ikke lenger.
    Er jo ikke sikkert at dette er grunnen til din sukkeroverspising, men det var iallefall min. Lykke til iallefall. Syns du er tøff som deler.

    • Jeg er nok litt sånn «alt eller ingenting». Målet er nok å finne en balanse som funker for meg. Men synes jeg er flink til å komme tilbake på den smale sti. Kan godt drite meg helt ut en lørdag, men søndag er jeg tilbake i vanlig gjenge…det er bare en større kamp den dagen, da suget er mye sterkere dagen etter en sukkerorgie… Høres deilig ut å være kvitt hele suget:)

  3. Jeg heter Sukkerspinnengelen og jeg er sukkerjunkie.
    Jeg kjenner godt til hva du beskriver. Pass på dagen etter en slik utskeielse – da MÅ iallfall jeg hanke meg inn igjen. Hvis ikke kan sukkerinntaket holdes høyt i mange, mange dager før jeg tar meg skikkelig inn igjen.

    • Hei du, så fint «navn»; Sukkerspinnengelen:) Ja, absolutt veldig enig med deg! Jeg var så flink etter de 30 dagene, men nå sitter jeg her og har akkurat gaflet nedpå en halv plate 70% sjokolade og lurer litt på hvorfor, det er jo søndag kveld! Spiste litt smågodt i går…ja, du vet hvor dette ender… Blir så skuffet over meg selv! I morgen er det mandag, da er det brått slutt! Også må jeg mentalt innstille meg på å holde meg helt unna til evig tid…Det synes jeg er helt utrolig vanskelig. Blir rett og slett litt betuttet når jeg tenker på at jeg må slutte å spise sjokolade:(
      For å benytte alkoholikertankegangen; (som du virker kjent med siden du introduserte deg som om du var på et AA-møte;)). Jeg må ta en dag om gangen.

      • Takk 🙂 Jeg er veldig fornøyd med navnet.
        Det er fort gjort å bli skuffa over seg selv, men husk at det er kroppens urmekanismer vi kjemper mot. De er i tøffeste laget for de fleste. Jeg opplever meg absolutt som avhengig på samme måte som en alkoholiker. Selvom å være alkoholiker er langt verre ,så kjemper jeg (vi) med noen av de samme mekanismene. Både de fysiologiske og de metale. Det har vært ufattelig mye trøst i kaker og sjokolade opp gjennom tidene.

      • Jeg bruker søtsaker til både trøst og feiring! Dårlig dag; nå fortjener jeg litt sjokolade…stakkars meg. Skjedd noe stort eller bra; Nå må jeg feire med litt sjokolade…det er jo ikke hver dag dette skjer…osv osv. Av og til lurer jeg på hvorfor akkurat jeg fikk et sånt trøblete forhold til søtsaker?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s